TRETTENDE ETAPPE BATUMI-BORJOMI

Vi skiller lag med Jan Erik og Ole. De kjører østover mot Gori og hovedstaden Tblisi, mens vi kjører sørover i Kaukasus mot den armenske grensen. Ystebøgutta, har etter lang ventetid, forsatt ikke fått visum til Iran. Det skal utstedes en kode fra det iranske utenriksdepartementet, noe som av en eller annen grunn tar lang tid. Jan Erik prøvde å fremskynde prosessen med å ringe direkte til utenriksdepartementet i Teheran. Her fikk han snakke med en dame som nektet å tro at han var norsk, hun mente å høre på aksenten hans at han umulig kunne være opprinnelig norsk. Da han prøvde å forklare at han var norsk, slengte hun på telefonrøret.

Etter å ha blitt nektet visum til Aserbajdsjan i Istanbul, haddde vi bestemt for å prøve på nytt her i Batumi. Vi ønsket i utgangspunktet å søke om et 5 dagers transittvisum, for å kjøre gjennom landet og ned til Iran. Konsulatet i Batumi, i motsetning til sine kollegaer i Istanbul, kunne ordne dette på en ettermiddag. Det var bare en liten hake ved det, de skulle ha 5000 norske kroner for jobben. Vi begynte nå å bli rimelig lei av alt tullet med dette «melodi grand prix landet» og bestemte oss for å legge om litt på reiseruten. Ved å kjøre gjennom de transkaukasiske fjellene ned til Armenia, kunne vi komme oss inn til Iran derfra. Visum til Iran hadde vi ordnet før reisen i Oslo, og turkmensk visum skulle vi få på ambassaden i Teheran, så her var det bare å pakke opp syklene og legge avgårde.

Matpause på landeveien mellom Batumi og Borjomi